Mombasa

Tomorrow Christina, her family and I leave for Mombasa to celebrate New Years. I'm looking forward to some nice beaches, and I can't wait to see, hear and smell the sea again. I've missed it.

The only thing I am unsure of how to handle is my restlessness. I'm not a beach vacation type of person. Just laying by the pool, or on the beach for hours after hours is just plain boring to me. But I'm bringing five books along. That's almost a book a day. And there is a plan to go swim with wild dolphins (if we can find them) on one of the days. That will be a dream come true:) But besides from that one day, I will have to come up with something not to get bored. Or maybe just rely on it to be too warm to do anything. But, ideas are welcomed! Send me a text if you come up with a good idea or two:)

Anyway, beaches - here I come!

I will probably not be able to send e-mails, chat on msn or post anything here for the time we are down at the coast, but I will be back, with an update, on January the 3rd. Until then; Happy New Year!

A Nice Day

Yesterday was a very, very nice day. Me and Christina decided to really do all the tourist things I should do while I’m in Nairobi. So first we went to the Giraffe Center. This is a place is just outside Nairobi, so we drove up there yesterday around noon. There is one thing to do there, and only one thing. See the giraffes. But, the thing is, they've build this little platform-hut. It’s a small round house, where on the first floor (not the same as the ground floor) there is a little room where you can walk around and learn about the giraffes. Outside however, it is like a veranda. And over the little banister the giraffes stick their heads, tongue out, hoping to be fed. So, we actually fed the giraffes:) The were big, magnificent and a bit scary. Apparently they headbutt you if you don’t feed them. So we just kept on putting food on there enormous tongue. Quite funny.

Next stop were Kazuri, a factory that produces lovely handcrafted bead works and ceramics. All the employers are single mothers from the area. Both me and Christina bought some nice stuff, what I bought are presents that will go home with me. So, someone will be surprised. We then headed over to Karen Blixen house. We didn't go in, but it was nice to see the building, and the surrounding area, and try to imagine what it was like in her days. After there very touristy start of the day, we did what we always do... Went shopping. We found this great place called House of Treasures. And it really was that. Lots of treasures:) This place calls for another visit. We ended our little trip with a late lunch at Java House, the cafes with the best coffee in Nairobi (and that says a lot!).

All in all – a perfect day!

Bad day

Yesterday I heard on the radio that the song ”Bad Day” was the most downloaded song of 2006 in Kenya. It couldn't have fitted better. It really was a bad day. Actually there have been several bad days, not only yesterday. For a number of reasons.

But at the same time, it has been a couple of nice days as well. I've realized that I have a lot of people that care about me. That can make me laugh, and that will make my day just a little bit brighter. And I got a new “old” friend. That’s not bad.

And with everything that happened, I did feel that the yes-girl I want to be started to disappear. But I’m working on bringing her back. So I just sent a text message to a man I met on Wednesday to tell him if he wants to to something this week I up for it. I met him, and his friend while I was having lunch next to the UN offices. I wasn't really hungry, but I couldn't get in to the area because all my contacts were out to lunch, and the security was heighten because of all the Heads of States that were coming for the Great Lakes Conference. So, I had one hour to kill. I went to a nearby restaurant to wait. Just as I sat down these two men asked if they could join me. And, since all the tables were taken, it would have been very rude to say no. There were both from Somalia and worked with UNICEF, and one of them also works with MDGs (which is what my thesis is about). So it became a very interesting lunch, and we exchanged contact information. He has tried to call me both yesterday and early today, and I haven’t answer. But now I've decided that the yes-girl is back so I sent him a text. Which reminds me, I also met a man at the Treasury when I went there to do a interview, that I haven’t answered... I’ll do that as well. Done! I just asked him if he wanted to have lunch with me on Monday. This fellow also work on the MDGs so I might learn something that could benefit my thesis.

I feel good about myself now. And I’m gonna use that feeling to get some work done!

Much love, me.

I'm here.

Finally I'm here, here in Kenya. With Christina, whose Birthdays it is today - so Happy Birthday, Christina!

I arrived a few days ago, and have spent most of my days trying to get organized, hanging out with Christina and trying to get to know the city. Which isn't easy... It's a big city. Yesterday I tok a taxi home, alone for the first time. And I have to admit, I was not quite sure neither me or the driver knew where we were going. But me and Patrick (the driver) made a good team and mangage to get home.

Anyways, I'm trying to organize interview and meeting this week, but everybody seem to be busy and things have a habit of taking some time... African time??? But yesterday I met some interesting people, both from the UN system and from NGOs. And so far it looks like they can help me out quite a bit. But it almost a weekend allready, and I feel I'm getting a bit stressed about everything I need to do before I go home. Which is still far away, but at the same time close.

Okay, this was just a short update. I'll write more later. Much love!

Ready. Set. Go!

Yellow Fever - check!
Hepatitis A - check!
Cholera - check!
Typhiod - check!
Meningitis - check!
Malaria pills - check!

I'm ready! (and poor...)

Weekend

So this weekend just flew by. Friday was my "off-day". No parties, no alcohol, no late night. I had a good sleep-in and spent most of Saturday at Cafè Kafka with Erik and Christian. I think we sat there for a good three hours. Breakfast/Lunch with all the newspapers talking about nothing and everything. Oh, and I bought the new Thomas Dypdahl cd - jury is still out on the verdict.

Saturday night was spent at Astris playing video games. We tried out a new game - Futurama - but is was complete shit. Grade - F! It's a shame the game represent that great show, but that's how it is. Anyway, it was a late night, with beer and an occasional strawberry daiquiri. So today I had to catch up on some sleep. Didn't do much more.

Except, I had a great 3-way with Christina and Sheryl. No, nothing sexual, but we did have a 3-way conference call on skype. It was great. I miss my girls. And the three of us talking together just made my Sunday. I walked around with a smile the rest of the evening. Perfect:)

Procrastinator

Yupp, that's me. A procratinator. I procratinate in whatever I do. Whether it is reading articles, taking out the trash, writing my thesis, doing my laundry, reading stuff for political meetings, or just tidy up the living-room a bit. Which means I just do what I need to do. Not my best. And you could say, well at least that's more than nothing. But to me "just what I need to do" is nothing. I want everything, everything I do, to be perfect.

Now, how is it possible to want perfection, but at the same time be a procratinator that do everything at the last minute? I've come to the conclution that I'm lazy. Not in the couch-potato way, but lazy in the scense that I don't do enough to accomplish what I want.

So, as of tomorrow, I'm starting my new and improved life as an over-achiver. I'll let you know how that works out.

Offline, Offline, Offline, Offline... Online!

Finally. I back in the virtual world of internet and the world wide web!

First of all, Sheryl, darling - Happy B-day! I'm sure you'll have a great party, but remember: NO tequila for you!

So what have I've been up to? Not as much I as wish. I'm suppose to hand in the first chapter of my thesis today, but I haven't finished it yet. I am not happy with what I have so far, so it will be a long night. Besides from that I'm trying to plan my trip to Kenya. I really hope I get the chance to go, but I have a pretty large budget, and I haven't got all the funding yet, so it's still unsure.

So, I'll go back to typing, and when my brain is not completely block off by frustrating Human Rights Based Approach to Development or the Millennium Development Goals, then I'll start to rant on here properly:)

-Me

Chaotic

My life seems chaotic at the moment. I'm not sure what I'm doing. I feel that this thesis all of a sudden was just here ready to be written. But I wasn't ready. Everything is happening so fast and I have absolutely no idea what the hell I'm doing. I'm not this person that everybody seems to think I am. I'm supposed to hand in the first chapter of my thesis in four days. And I'm not even sure what I'm writing about. But everybody treats me like I do... I've been invited to a big international fertilizer company (by the communications director) to discuss funding for my project. I have half-way (or at least I think so) been given the possibility to look into a internship in the UN. I'm supposed to know what I'm doing by now. Everybody else seems to think I do. So why don't I?

Am I supposed to be grown up now? Responsible? Intelligent? Focused? I don't feel like any of the above. I just want to have fun. To meet some people. To talk to some people. To maybe learn something new about the world. Is it too much to ask for?

Work, work, work

I've been pretty busy lately and it's not getting any better. In the next two weeks I have three papers to turn in(two term papers and the first chapter of my thesis), one application for a grant (for my field work) and one final exam! But that will also be my last exam for a long, long time... years! Hopefully.

I've mostly been studying, but I've also had a few trips up to Bodoe¸ to attends some meetings. I love going up there, but I don't do anything academic. But it has been nice to back to my wonderful apartment. I've actually stared doing my household chores more often than I used to... Just because it's all mine:) I won't be going back for about six weeks now. I'll have to finish up all my work here in Oslo first, and then I head out on a new adventure. Which reminds me...

1. I need to get a new passport
2. I need to buy some tickets (for travel within the US)
3. I need to get my international student ID card
4. I need to figure out a budget... somewhat at least...

Okay, so back to work, on both the academic stuff and on the adventure stuff.

Updates!

So, as always, I not very good at updating. Which Sheryl keep reminding me. But, boy, do I have news for you!

Only a few seconds ago I made it final - I have booked my flight to New York and back. So, I'm coming! In October. And you better have time to see me. Now I just have to figure out when to go where. But, I'm coming:) I leave Oslo on October 6th, and leave NYC to go back home on November 1st. So send me an e-mail and tell me when you want me to come:) To Colorado, to Boston, to Amherst, to Philly, to California!

I'll keep you updated on this:) I promise!

What have you been up to?

So, Sheryl left me a small hint that it was about time I updated my blog. I take your hint... But, when was the last time you updated There your words may lead you??? But, we'll leave that for now:)

So, what have I've been doing? In the beginning of July I went to see my sister in Trondheim. She had just got home from Japan (where she has done some research that I don't understand) and I hadn't seen her in a long, long time. We had a great time. We ate, drank, laid at the beach, ate some more, watch some movies, went to IKEA (and I didn't buy a single thing!), ate some more and drank some more. Good times!

Then I did nothing for a couple of days. I fixed my loan, tried to fix the trouble with the apartment, and got organized for next term. Then I went out to our summer house. It finally warmed up, even up till 30 C. It was wonderful. No cellphone signal, the sea, the mountain, and pretty much no people in sight. Unless you count my family... And they can be a handful once in a while... But we did get company. We have a little nest in the soap cup outside the house. New tenants:) My sister came up here after a while and we decided to throw a barbecue for all the people with summer houses around the fjord (don't be fooled, it's not that many... it's quiet solitude out there). Good party, good fun!

Now, for the last week or so I've been busy with klubbfestuka, which is a short festival with a focus on electronica, but managed to squeeze quite e lot of different bands and dj's into that category. Some eye-opening performances. Check out Shakes. An interesting band from the UK.






Last Saturday I went to a junior high (or as we say here Ungdomskolen) reunion. I've only kept in touch with two people from back then, and I though it might be strange, but it was actually great fun. Here's me and Anette, one of the girls I used to hang out with all the time in eight grade. It was cool to meet all the guys I once had a three-day-crush on, and figure out which of them had one on me. Those were the easy days. Were you could just have one of your friends walk up to the boy you fancied and ask him out for you... and that was it. Either you were dating, or you were not. Like I said... Easy:)

Well, that's my lazy summer! What about yours, Sheryl? Haha!

New additions

Both Sheryl and Christina have now created their own sites, which I'm sure will give us lot's of useful (and not so useful) information on their wonderful lifes.

Strange...?!?

One of my favorite thing to do when I'm bored is to click the "next blog" button on the Blogger Bar. You see it on the very top of my blog. You can find anything. Yesterday I found this site... Those of you who lived with me (or at least in Cape Town) will find this very funny. It was like being back at Green Point... And I can't believe it just showed up at random.

Change

I've just had a great last 2 days. Two nights ago, around 3 AM, I finally managed to get online at the same time as Sheryl. Then yesterday (and today) Sam was on AIM, and then Christina logged on MSN. And then, today I spent about an hour on skype talking to Christina in Kenya. A perfect day so far!

When I talked to Sheryl on AIM the other day she asked me a question I've asked myself over and over again without finding an answer. Did Cape Town change me?

Did I have the African experience everybody expected me to have? I don't think so. You can't really experience African in five months in one city. Yes, sure, I did travel some, but it's still just one country, and it's the (unwilling?) hegemony in a large continent. But I met people that made an impact on me. Some where from South Africa, some where from other places.

Being back in Norway though I feel like I'm back where is was before I left for Cape Town. That not much have changed. So have I really changed, or was Cape Town just a little break from reality? I know that academically I have become more focused and narrow in my approach. But how did Cape Town effect me? Just me... Hopefully it gave me some more input into what my life should be. I think it did. I think that being moved (voluntarily) from what's familiar, known and safe is healthy. Not everything we did yesterday is what we should do today or tomorrow. I've at least learned that.

If there is a change, I think it will seep in and slowly make me in to that "other" person. But maybe I have just got enough adventure to make a lasting imprint in me. Somehow.

My week...

As the weather is getting better I realize more end more what is so fantastic about summer in Northen Norway. I just took this picture, is a few minutes past midnight, from my backyard:) But I must admit, the bright summer night is keeping me awake, and I have a feeling it will take some time getting used to it again. Tomorrow I think I'll be going out to our summer house taking in the wonder of the summer night. I'll sit outside, watch the sun, drink red wine and enjoy the moment.




Not much have happened since I got back. Last weekend I celebrated Astri's birthday. I've know her since I was eight and meeting up with her and Unni meant meeting some of my oldest friends. It was great, and I have some pictures that is not suitable to be posted on the web:)To sum it up: What more than beer, Pepsi (and rum), chips and soap bubbles do you need to make three girls happy?

Home again

I´m back in Norway. Back in Bodø. And I must admit it does´t seem like much has changed here. But it could be that I have just experienced so much in South Africa that I don´t notice the changes here in Bodø. Not yet anyway.

But it nice to be home, don´t get me wrong. Ive missed my good friends, and I love being back in the wonderful, open and clean nature that we have up here. Not quite like the smog that surrounded Cape Town. And it will be fun to pop in on the city council meeting tomorrow. To see what they are up to, and if it´s anything interesting. But I have a feeling that the issues discussed on the city council might be a bit more trivial then the challenges than some people meet in Cape Town. We´ll see. It´s a question about wanting something for someone.

Anyway, I´m home. And safe and well.

Going somewhere?

For those of you who though I was now going to embark on a great African journey... Think again. The reason? Lets call it a series of events. Anyway, I'll be going back to Norway tomorrow. Flying back together with Harald. It will be our last night together:)

So, I'll be home in Bodø on Monday afternoon or sometime around there. Phone number should be up and functioning again as soon as I hit Norwegian soil. Give me a call!

Bye Africa!

Goodbyes

I feel that it is a sign of sincerity and honesty when I feel helpless as I say goodbye to good friends.

Hjem...

Jeg kommer hjem... Bare ikke ennå. Siden både Marianne og Trud har etterlyst min hjemkomstdag (jeg tar det som et tegn på at jeg er savnet.. hehe) skal jeg selvsagt avsløre den.

28 juli!

Så ennå en stund til. Og hva skal så jeg gjøre frem til da? Jo, da skal jeg prøve å se litt mer av Afrika. reiser vel ut fra Cape Town, sånn cirka rundt den 16. juni (ikke så lenge til) og skal først litt rundt i Sør Afrika (Transkei og Jo'burg) før vi drar opp til Zimbabwe og Botswana. Kanskje jeg rekker innom Zambia også. Skal møte min reisepartner Daniel i morgen og legge litt planer. Litt, men ikke for mye. Jeg foretrekker litt fleksibilitet når jeg skal reise rundt i fem uker sammen med andre. Retrettmulighet kan det også kalles....

Nå skal jeg ut til Hermanus og se på hvaler... Og jeg skal være forsiktig med å si at grillet hvalkjøtt er veldig godt:)

Jeg er...

... i livet. Trud hadde rett. Jeg var bortført. Men ikke mot min egen vilje. Mor og Far kom på besøk og jeg har tilbrakt den siste uken med dem. Vi endte først opp på safari i nordvest – rett på grensen til Botswana – i Madikwe Game Reserve. Her så vi det meste av det som kan oppdrives av Afrikansk villmark; løver, zebra, elefanter, nesehorn, flodhester, hyener, antiloper av mange slag og, sist men lett ikke minst Jaran, giraffer!!! Mange! (bilde kommer….)

Vi dro videre til Bloemfontein, så til Lesotho, så tilbake til Bloem og nå er vi i Cape Town. Jeg kjørte mine foreldre rimelig kjapt til deres B&B i går kveld før jeg kom meg hjem til ”familien” og noen øl med mine gode venner I dag er ingen lett dag, og jeg er fortsatt James!!! Gleder meg til å komme hjem.

Fredagskveld

Klokken nærmer seg halv to, og jeg sitter og prøver å finne et snev av sammenheng i det jeg har skrevet til nå. Jeg forbanner internett med alt for mye tilgjengelig informasjon - så snart jeg tror jeg har forstått et konsept dukker det opp ny informasjon som gjør meg mer forvirret enn jeg var til å begynne med... Alt må ha vært så mye enklere før når det bare fantes en pergamentrull med "sannheten" på.

Men heldigvis jeg er snart ferdig og kan ta en velfortjent ferie.

Erik har forresten lagt ut invitasjone til middag... kun spesielt inviterte desverre.

En kveld tett opp mot eksamen...

22:36 746
22:57 955
23:47 1410
00:33 2038
01:00 2240
01:31 2758

Mangler bare 4242 ord før jeg er ferdig...


God natt!

17. mai

Gratulerer med dagen!

Min dag har vært noe redusert. Her i Cape Town gikk vi tilbake til gamle tradisjoner og hadde en tøff kveld i går... noe som virket inn på dagen i dag. Så alt har gått litt sakte. Men det ble god middag - Harald laget biff!Til og med en lite skvett aquavit ble det også. Og kaffe og kake til dessert.

Ellers tar jeg det med ro i dag. Må lese og skrive litt. Skal levere stor oppgave på mandag, før jeg reiser til Jo'burg og møter Mor og Far. Fant en fin bok i dag, global govenant - the social democratic alternative to the washington consensus, som jeg gleder meg til å lese... Så det skal jeg gjøre nå.

Ha en fortsatt fin-fin dag:)

Middag

Fikk denne utfordingen fra John her om dagen...

Nevn 3 personer, døde eller levende, du gjerne ville spist middag med. Og siden jeg allerede har spist middag med John (les Johns liste...) velger jeg meg:

1. Nelson "Madiba" Mandela

For å snakke om Sør Afrika. Om mennesker. Om frihet. Om solidaritet. Om barnebarn. Om HIV og AIDS i Afrika. Om livet...

2. Jeffery Sachs

Tidligere ansatt i IMF, økonom ved Colombia University, nå ansatt av Kofi Annan for å bli kvitt fattigdom i vår livstid. Kunne tenkt meg å spurt han om det virkelig går ann, og dersom det gjør det, hvorfor vi ikke gjør det...

3. J.K. Rowling

Fordi hun vet hva som skjer med Harry!

Sender utfordringen videre til Erik, Eivind og Jaran.

Savn

Av og til, på dager som den i går, når jeg opplever ting bare en person forstår, og jeg føler ting som jeg ikke kan formulere, og skype ikke har god nok forbindelse til at jeg kan ringe, DA savner jeg John.

Hjem

Kommer jeg hjem som det samme mennesket som dro?

Påsken på Afrikansk vis

Tre jenter. En bil. Et stort land. Mye å oppleve. Her følger historien om de tre modige jentene Maiko, Sheryl og Siri som dro på oppdagelsesferd. For de som dere ikke gidder lese alt (fy skam seg!) her følger sammendraget: Fabelaktig!

Vi startet på lørdags ettermiddag fordi vi måtte få tak i, og sette på, et ratt i Maikos bil. Hun hadde besøk av tyver tre dager før vi skulle drar, og hele ferien sto en stund i fare. Men vi kom oss av gårde. Som kartet viser var det ikke små distanser vi skulle tilbakeligge i løpet av en uke. Den røde ruten viser hvor vi har vært, og de svarte prikkene hvor vi overnattet.

Fordi jeg ikke har mulighet til å legge inn mer enn fem bilder pr post, deler jeg opp innleggene…

Dag 2

Tidlig start på dagen – jeg sov i bilen til klokken var åtte. Da spiste jeg frokost og tok over kjøringen. Rundt klokken halv ett kjørte vi inn i Bloemfontein, en av Sør Afrikas hovedsteder. Vi dro til Waterfront hvor vi hadde en nydelig lunsj før vi gikk litt rundt i byen og så oss omkring. Vi ville ikke bruke så mye tid i byen siden det ikke var vårt endelige mål, og dro igjen etter to timer. Bilde er av meg og Maiko ved Bloemfonteins Waterfront.




Så bar det vider på veien. Vi krysset grensen til Lesotho ved Maseru, som er hovedstaden i Lesotho, kjørte igjennom byen og bevegde oss mot fjellene. På vei inn mot Malealea fikk vi se en nydelig solnedgang som farget både skyer og fjell røde. Vi krysset et fjellpass på ca 2500 moh, kalt ”the gateway to paradise” før vi var inne i den lukkede dalen Malealea. Her kjørte vi ned 7 km på grusvei/gjørmevei før vi ankom landsbyen Malealea i tussmørke. Her ble vi innlosjert i en hyggelig lite hytte, fikk i oss litt middag, og satte og ned foran ”leirbålet” med vin og varme klær. Vi kom oss i seng litt før klokken ti, av den naturlige årsaken at da slås generatoren av og det finnes ikke mer strøm. Malealea har ikke strøm, men de som driver Malealea Lodge slår på generatoren hver dag mellom fem og ti. Så vi kan se i mørket en stund:)

Dag 1

Dagen var ikke spesielt begivenhetsrik. Vi startet rundt klokken fire på ettermiddagen og satte kursen mot Lesotho. Første stopp på vår rundtur i Sør Afrika. Men vi kom oss ikke dit første dagen. Siden vi startet så sent kom vi oss bare til Beauford West, ca 450 km fra Cape Town. Turen opp viste oss mye forskjellig landskap, først med bratte fjell og fruktbare daler med fult av vingårder. Etter at vi kom oss opp fra dalene ble det meste flatt og gult. Platået er omtrent 1000 meter over havet, og etter noen timer i bilen temmelig kjedelig. I Beaufort West tok vi inn på et koselig lite guesthouse, men desverre så vi ikke så mye av den lille byen, vi dro igjen halv seks dagen etterpå.

Dag 3

Vi kom oss opp rimelig tidlig, og satte ut på dagens første oppdagelsesferd. Ut på tur med tradisjonelle Basotho hester. Det vi trodde var en rolig, og avslappet tur til en vakker foss viste seg snart å være noe helt annet. Vi var jo tross alt i en fjell-landsby. Her bar det rett opp og rett ned! Utrolig hva disse hestene fikk til.


Heldigvis kom vi oss frem og hoppet rett i elva. Ikke nok med det, men den unge gutten som gikk ned til fossen med oss hoppet også ut i elva, men klær, caps og støvler på. Og ble med på bilde. Veien tilbake gikk gjennom en fantastisk frodig dal langs et elveleie. Jeg tok meg i å undres over hvorfor ingen hadde spadd opp denne jorden til dyrket mark. Det skulle jeg få svar på senere… Det ble noe bratt på slutten, og jeg var bekymret for hestens ve og vel, men vi kom helskinnet hjem, både jeg og hesten min, Jumpy.

Etter rideturen bar det ned til maisåkrene. Jeg hadde fått guiden vår, Rambi, til å påstå at han hadde den beste og fineste maisen i hele Malealea og dette måtte jo dermed undersøkes næremere. Han var noe misfornøy i år, men mente fremdeles at hans mais var blant det beste. Det viste seg at i sommer (vår vinter) hadde det regnet noe forferdelig og dette fører til vanskeligheter med maisen. Grunnen til at ingen dyrket noe nede i dalen var at der var det vanskeligere med derenering… Siri lærte noe om jordbruk. Maisen var flott, og Rambis planter var noen av de høyeste vi kunne se på vår time ute i åkrene. Vi gikk fornøyd hjem, men tre nyplukkete maiskobler som ble fortært til middag.

Dag 4

Vi hadde en rolig start på dagen, og utpå formiddagen bestemte vi oss for å gjennomfører en såkalt village tour. Vår guide Richard, som er 17 år, tok oss med rundt i landsbyen og viste oss både det ene og det andre, spesielt steder hvor vi kunne kjøpe noe… Noe vi også gjorde…

Vi møtte på mange hyggelige, blide og åpne mennesker, som alle ville bli tatt bilde av. Denne fantastisk pene jenta hentet fram den lille babyen slik at også hun kunne bli tatt bilde av. For øvrig var det også denne jenta og hennes familie som laget et av de mange lokale ølene. Det smakte som cider, men ikke fult så søtt, og var overraskende godt til å være så grumsete. En flaggstang med gult flagg i (en trestokk med en gul plastpose i) betyr i Lesotho at ved dette hus selges det øl…

Landsbyen Malealea består av omtrent 2000 mennesker. De lever stort sett av jordbruk, men en del har også jobb i servicenærningen, nemlig Malealea Lodge. De dyrker i stor grad mais, litt soya, solsikke og hvete. Mais finnes i alt de lager av mat, og spesielt populært er pap, som kan se ut som potetmos, men er maismel kokt med vann til det stivner. Godt! De har også en del husdyr, da mest kyr, men det finnes også en del sauer, griser og geiter. Malealea har ikke innlagt vann, men i overkant av ti brønner. De har ikke elektrisitet, og bruker hester og esler til transport. De fleste barn fullfører ikke secondary school, og få forlater Malealea.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt i landsbyen også. Dagen før hadde vi møtt på en amerikaner, Andrew, som var i Malealea for å gjøre et opptak til en film han holdt på å filmet. Han er bosatt i Maseru for en kortere periode og hadde kommet til Malealea for å gjøre et opptak av et tradisjonelt Basotho-band. Det var en morsom affære med mye sang og dans, og gruppebilde av alle som var tilstede:)

Dag 5

Vi bestemte oss for at til tross for at vi kunne ha vært i Malealea i flere uker at det var på tide å dra videre skulle vi rekke å se mer av Sør Afrika. Så rundt klokken ni bar det ut på landeveien igjen. Vi tenkte, for å spare tid, at vi skulle kjøre ut av Lesotho i sør, om dette var en klok avegjørelse vet vi ikke, men veiene var ikke akkurat høyeste standard. Noe som resulterte i litt ekstrem-fiksing av vår kjære Opel... Garn kan alltids komme til nytte, og bør finnes i et hvert "emergency car kit".





Vi hadde fått anbefalt et sted som heter Hogsback, nord-øst for Port Elisabeth (PE). Vi var usikker på hva som ventet oss, men vi tok Andrewog Steves (som driver Malealea Lodge) ord for å være pålitelig. Og det var det. Etter å ha kjørt noen timer (flere timer) i det samme kjedelige gule landsakpet kom vi plutselig til et fjellpass. Mellom to fjell, over en liten haug og plutselig var vi en regnskog! Fantastik flott landskap.

Vi tok det med ro om kvelden, snakket litt med andre reisende og gikk å la oss tidlig.

Dag 6

Vi hadde tenkt å kjøre tidlig og "fort og gæli" til PE, men vi bestemte oss da vi våknet opp for å ta det med ro og se oss rundt i området. Jeg og Sheryl gikk en liten tur. En liten tur i skogen... Dermed gikk vi glipp av Addo Elephant Park og fikk ikke se noen eksotiske dyr (ikke en gang giraffer, men Jaran, jeg har bilder hvis du vil se...).

Nå skulle siste del av påsken inntas ved det indiske hav, og vi hadde planer om å slappe av på starnda. Så vi satte oss i bilen og kjørte til Jefferys Bay (J-Bay) like utenfor PE. J-Bay er en lite koselig ferieby som spesielt tiltrekker surfere. Dette er Sør Afrikas "surfers paradise". Utpå ettermiddagen møte vi Uwe og Tobi (som også bor sammen med oss). Vi satt ved stranden hele ettermiddagen og kvelden og nøt utsikten, lyden av bølgene, vin og gode samtaler.

Dag 7

Dagen ble brukt til avslapping, barnslig moro og litt forflytning. Startet dagen med å pleie plager påført av handlinger dagen før... Egg og bacon til frokost:)

Deretter dro vi ned til sentrum av denne søvige lille byen. Vi gikk langs stranden, og jeg studerte og undret meg over alle de rare, søte, pene menneskene vi gikk forbi. Vi kom over en slags lite "amusment park" - så liten som bare en lite søving strandby kan ha. En vannsklie, to trampoliner, en karusell og minigolf. Som vi bestemte oss for å spille. Hvem som vant er jeg litt usikker på, vi var litt uenige om hvordan regler vi spilte med...

På ettermiddagen bestemte vi oss for å dra til Wilderness, som er en liten by, også denne, ved kysten til det indiske hav. Vi fant ut at det var best å begynne og beveges oss hjemover, vi skulle tross alt tilbakelegge over 650 km før vi var tilbake i Cape Town.

Dag 8 - siste dag

Siste dag av årets påskeferie. Vi kjørte fra Wilderness utpå dagen. Formiddagen ble tilbragt på stranden, jeg pratet med mange hyggelige mennesker, både lokale fiskere, surfere og småbarn på badefeire. Menneskene vi har møtt på turen har hatt et gjennomgående trekk. De er åpne, gjestfrie og imøtekommende. De ser ut til å like å prate med fremmende. Og er interessert i hvorfor jeg kom til Sør Afrika og hva jeg syns om landet deres.

Vi dro til Outshoorn, litt opp fra kysten og spiste lunsj og dro på grottevandring. Spennede og svært trangt. Ingen plass å dra dersom du har klaustrofobi:) Etter utflukten inn i fjellene bestemet vi oss for å kjøre hjem. Vi hadde egentlig tenkt å overnatte i Outshoorn, men fant ut at vi like gjerne kunne kjøre rett hjem og spare litt penger, og samtidig ha litt etterlengtet stille tid i huset (med klesvasking) før alle andre kommer hjem. Og det var deilig. Jeg kom hjem og tok min første varme dusj på åtte dager, og sov i min egen gode seng, på et rom helt alene. Det var på tide. Til tross for at ferien har vært fantastisk, spesielt Malealea, er det greit å komme hjem og ikke ha dårlig samvittighet når man ikke gjør noen ting:)


Håper alle hjemme hadde en fin, fin påske. Send meg gjerne bilder på mail!

Eventyr i eventyret

I morgen kjører jeg, Maiko og Sheryl ut av byen, inn i landet og opp i høyden. Første mål er "the kingdom of heaven" - Lesotho. Som, for de av dere som like useless facts, er det landet som har det høyeste laveste punktet blandt alle verdens land. Så vi pakker shorts og t-skjorter, samt ullgenser og fleecejakke. Vi er forberedt på alt:)

Fra Lesotho drar vi ned til kysten, Port Elisabeth, hvor vi møter Uwe og Toby. Sammen med dem skal vi se på elefanter, løver, nesehorn og andre interessante og eksotiske dyr (for oss i alle fall). Hjemreisen tar vi langs "Garden Route", hvor vi har tenkt å slappe av og kose oss før vi kommer tilbake og eksamensrushet tar seg opp. Første eksamen er 11. mai så det er ikke lenge igjen.

Håper alle hjemme har en fortreffelig påskeferie. Jeg skal skrive utfyllende rapport når jeg kommer hjem, med bilder og det hele:)

Byen min

Bilde tatt fra Table Moutain. Cape Town og dalstrøka innafor...












Sol nedgang fra Camps Bay. På andre siden er sørpolen...

Obz

Rolig, rolig lørdag. Har nesten ikke gjort noe av betydning i dag... og det er deilig:) Var ute en tur med Christina og Sheryl tidligere og fikk tatt noen bilder av Obz. Så nå kan dere få se hvordan nabolaget mitt ser ut:)

Handlegata i Obz, hvor det finnes hele to musikkforretninger, to frisører, to matbutikker og en klesbutikk, pluss en hel del resturanter og barer... Og tilfeldigvis, akkurat samme gate som vi bor i!

Føler at jeg måtte ta med dette bilde også. Det er mur som omkranser en kirkegård rett utenfor sykehuset... og tillfeldingvis rett ved busstoppet på vei på skolen.

Skolen tar det meste av tiden min nå. Det er mye å gjøre, og blir bare mer... Men jeg føler at jeg har nytte av fagene og at masteroppgaven sakte, men sikkert blir til oppe i hodet mitt. Jeg har endret litt fokus i forhold til hva jeg skal skrive om, og håper og tror at det skal være engasjerende nok til at jeg fullførter på normert tid... vi for se.

Til slutt, Gratulere til Eivind og Linda, velkommen Elias!

Og, for de av dere som kjenner Daraka - han gjorde et bra og morsomt radiointervju på onsdagen. Det kan leses om på Darakas blogg, eller på eriks blogg (hvor det også er et fantastisk bra bilde av Daraka).

Og John, angående ditt innlegg på illusjohn - I'm speechless...

Misunnelig

Marianne skrev i en kommentar at hun er misunnelig. Så mens vi snakker om å være minnsunelig. Jeg er fantastisk misunnelig, og har vært det den siste uken.

Akkurat nå, mens jeg sitter hjemme og leser pensum og skriver oppgave spiser Ryan lunsj med Desmond Tutu... Jeg har prøvd i flere dager å få bli med, men det har ikke skjedd. Så her sitter jeg. Han spiser lunsj med en nobelpris vinner og jeg spiser corn flakes alene i mitt lille rom. Verden er urettferdig.

Ut i verden

Har snakket med John i dag. Han forteller morsomme ting, og jeg blir i godt humør, og savner han. Snart må jeg ringe Trud. Jeg forteller om alt jeg har opplevd siden sist. Som egentlig ikke er så mye, livet begynner å bli normalisert her nå. Men jeg fulgte med på bystyrets møte i dag via internett og hele salen vinket til meg. Det gjorde meg glad:)

Har også begynte å planlegge reiser rundt omkring. Første tur blir i påskeferien. Jeg er noe usikker på hvor jeg ender opp til slutt, alt avhenger av økonomien. Både Lesotho og Mozambique er aktuelt, men det kan også hende at jeg bare blir her i Cape Town og reiser litt rundt i området her. Vi får se.

Neste tur er dagens gode nyhet. Mor og Far kommer på besøk! De kommer i slutten av mai, rett etter at jeg er ferdig med eksamene. Tror jeg reiser opp til Jo'burg og møter dem der, så kan vi enten dra på safari til Kruger, eller bare kjøre ned til CT med diverse stopp underveis. Jeg gleder meg i alle fall.

Men den største og lengste turen blir på slutten av oppholdet. Etter at mor og far forlater (og Ryan er ferdig med ekamene sine) drar vi på den store "African roadtrip" Vi håper på å rekke opp til Zanzibar før vi må snu og reise hjem igjen, men det er mange store land vi i så fall skal kjøre gjennom og veiforholdene er ikke alltid like gode. Men vi sater på å kjøre opp gjennom Swaziland, så til Mosambique (som har de verste veiene i hele sørlige Afrika...), deretter tar vi et stopp i Malawi før vi kommer til Tanzania (og har vi kjørt fort - Kenya). Veien tilbake kommer ann på hvor mye tid vi har til rådighet, men ønskelista inneholder Zambia, Zimbabwe (Victoria Falls!), Botswana og Namibia. Vi får se hva som skjer. Vi har antakelig bare 5 - 6 uker på oss, så vi rekker ikke å gjøre alt. Heldigvis er det ennå noen måneder til vi skal ut på veien så vi kan bruke litt tid på å undersøke hva som er "must see".

Bil må derimot kjøpes... Så i morgen skal vi se på en gammel Mercedes... Lurer på om den kan ta oss gjennom ti land på seks uker. En ting er i alle fall sikkert. Penger blir brukt her nede:) Men så syns jeg også det er verdt det.

Nyheter

Nyheter hjemmefra om venner som ikke har det så lett gjør at det ikke er så kult å være på andre siden av jordkloden. Til tross for minner for livet, eksotiske reisemål og nye bekjentskaper hadde det akkurat nå vært fint å kunne stikke innom og gi en klem til noen som trenger det.

Drøm

Vi var på vei fra Muizenberg. En dag med sol, strand og surfing. Vi var sent ute og hoppet inn den næremeste døren vi fant. Da døren lukket seg bak oss og toget satte fart mot Cape Town oppdaget vi at dette ikke vaar den vanlige MetroPlus vognen vi var vant til.

Apratheidsystemet ble opphevet for 12 år siden. Nelson Mandela ble valgt som landets første demokratiske valgte president i 1994. Men Metro Train viser tydelig at det gamle systemet ikke er død ut. I første klasse, med god plass, komfortable seter sitter det hvite mennesker. I andre klasse, hvor det er trangt, skittent og få seter står svarte mennesker.

I alle turistbrosyrer og "safty handbooks" som jeg har mottatt i mine første uker i Cape Town er jeg avdvart om alle farene byen byr på. og det er sikkert reelle farer alt sammen, men det som slår meg når jeg sitter på toget fra Muzienberg, på tredje klasse som er farlig og skummel og skal unngås, er at alt jeg skal unngå omhandler i realiteten svarte menneskser. Township, tog, gateselgere og generelt "dodgy" mennesker ute på kvelden

På vei fra stasjonen i Obz går vi innom KwikSpar. I minibanken står to hvite kvinner å tar ut penger. Ved inngangen sitter en svart mann og ber om penger. I butikken handler hvite mennesker, hos svarte butikkbetjente. Bildet om det "nye Sør-Afrika" famler. De enorme økonomiske forkjellene apartheid førte til er ikke lette å viske ut ved noen demokratiske valg og en svart president. Men det finnes håp.

For en uke siden feiret W. De Klerk 70 årsdag. Hit kom også Nelson Mandela. Og når Nelson Mandela kan gå opp på talerstolen og forteller om sin visjoner for Sør Afrika, om sin respekt for alle innbyggere i Sør Afrika, og om hvordan man kun kan nå målet ved å stadig drømme om bedre samfunn, så tror jeg vi skal gjøre nettopp det. Drømme om bedre samfunn. Og når vi har gjort det, så bretter vi opp skjorta og går ut i verden og jobber. Jeg drar ut til Kayelitsha, hvor jeg og Yolanda skal fortsette å snakke om "kroppen vår" og om hvordan hun skal bli lege om 20 år. For det er hennes drøm.

Skole

Etter oppfordring fra Trud er det vel kanskje på tide at jeg forteller litt om hvordan skolearbeide går... Det jeg faktisk skal gjøre her:)

Har nå hatt to fulle uker med skole. De har lang sommerferie her... Startet skoleåret med fire fag. Jeg fikk beskjed om at det kanskje var litt mange fag. Så det naturlige ville være å prøve og finne ut hvor mye "vanlige" masterstudenter tar i et semester. Det finnes ikke et enkelt svar. Det viser seg at kurs på masternivå ikke beregnes ut fra vekttall eller studiepoeng. De bare er der... Noe som gjør det noe vanskelig å finne ut hvor mange fag jeg egentlig trenger for å få dette semesteret godkjent ved UiO. Men det ser ut som om det problemet løses seg av seg selv. Ett av fagene mine, South African Politics, ble kanselert fordi vi bare var tre stundeter. Noe som jeg syns var veldig synd fordi professoren var en av UCTs beste, og jeg tror faget hadde hjulpet meg mye, spesielt med masteroppgaven.

Deretter, i går møtte jeg opp for min første forelesning (forrige onsdag var valgdag og fridag) i Theories and Practice of Conflict Resolution. Fant ikke faget! Det var ingen i seminarrommet, og sekretæren som jobber for masterstudner var ikke der, og de andre admin ansatte viste ikke en gang hvem som foreleste... Så nå har jeg kun to fag. International Political Economics og International Relations. Begge er rimelige tunge fag og det er mye lesning. Og det er ikke som hjemme hvor det er greit å møte opp på forelseningene og lese rett før eksamen. I IR må vi levere inn en paper hver uke på et eller flere av temaene, som var på pensum. Og professoren startet jeg på helt feil fot med. Han er nemlig et medlem av Greenpeace og ikke så glad i nordmenn som spiser hvalkjøtt...

Så til tross for at jeg ikke har noen forelesninger i dag skal seg forflytte meg vekk fra blogg, aftenposten.no, msn messenger og gmail og over til Latin America in the new world order.

Rolige dager

På søndag dro vi til Kirstenbosch Botanical Garden for en av de tradisjonelle søndagskonsertene. Ta med et pledd, en flaske vin, noe god mat å spise litt på og nyt musikk og naturen. Table Moutain i bakgrunnen gir en fin ramme rundt konserten. Som bilde viser, masse mennesker kom.


Tror vi var en gjeng på ca ti stykker som møttes der oppe.
Konserten varer bare i en time, men det er et koselig søndagsgjøremål, og en fin måte å se solen gå ned på. Vi ble igjen etter konsertens slutt, og satt og pratet til det var nesten mørkt og det ble på tide å komme seg hjem. I denne byen betyr nesten alltid mørket det samme som å komme seg hjem. På bildet over ser vi Ryan, Nik og meg selv (så vidt) i hyggelig prat like etter konserten var over.

I dag, onsdag, har det vært nasjonal helligdag pga av lokalvalget som ble gjennomført. Siden vi ikke er registrerte Sør Afrikanske velgere valgte vi å tilbringe dagen i Muizenberg. Muizenberg er en lite by på østsiden av Cape Town. Den ligger ved kysten, i False Bay, og fordi den er på østkysten er det noe varmere enn i Atlanterhavet. Men dette var ikke dagen for bading, soling eller slaraffenliv. Her skulle det surfes. Så på med våtdrakt og ut med et gedigen monster av et surfebrett (de sier det er lettere med en longboard, sikkert for balansen, men det var så stort at jeg så vidt klarte å få det med meg ned til stranda). Vi var uti vannet i to timer, en time med instruktør, og jeg kom opp med blemmer i hendene, støle muksler og en ny hobby. Til tross for at jeg ikke er spesielt god, var det ufattelig morosmt. Anbefales på det varmeste! Har desverre veldig lite bilder av selve surfingen av naturlige årsaker (jeg var i vannet), men rakk å ta dette av Sam og Gurli på vei inn i surfebutikken etter endt økt.

Vinprosjekt

For to dager siden...













I dag...









Heldigvis er det ikke jeg alene som drikker vinen:)

Valgkamp

Det drives valgkamp også på andre siden av jordkloden.

Mye av ANC og Vanessa Hood sine valgløfter går på å gjøre "the community safe", sette fart på "urban renewal", samt å ta tak i boligproblemene i området i en "human manner".

Desverre sliter ANC med endel etterslep av korrupsjonsskandaler og bruker mye tid, penger og trykksak-plass på å motbevise påstandene. Men vi håper på det beste. Valgdagen er 1. mars. Kryss fingrene:)

Har funnet ut det positive med stadig strømstans. Det er en god unnskylding for å gå ut å spise hver dag:) Regner med at strømmen går om omtrent 20 minutter så jeg skal skynde meg å få oppdatert bloggen.

Kom nettopp hjem fra Campus. Jeg var oppe på universitetet i dag for å sjekke om det var noe mer informasjon om Shawco eller det faglige. Shawco er en organisajon som jobber frivillig i townshipene med ulike prosjket. Jeg hadde meldt meg opp og vært til intervju og ville sjekke om de ville ha meg. Det ville de:) Så en gang i uken drar jeg ut til Kayelistha for å hjelpe skolebarn med lekser og aktiviteter. Det tror jeg blir både morsomt og givende. Skulle også sjekke om det fantes noe mer informasjon om oppstarten av forelesninger og seminar i neste uke (siden nettet på skolen har vært ute av drift, fant jeg ut at det var best å dra opp). Det viste seg at damen som gir ut all informasjon om master studier i politikk ikke var der. Det var heller noe ny informasjon hengt opp... En bortkastet tur altså...


Vel, ikke helt bortkastet. Fikk tatt noen fine bilder av Upper Campus. Nederste bilder viser Jamison Hall og English department, med Tabel Mountain i bakgrunnen. Det andre bilde er tatt fra samme sted, bare at jeg har snudd meg 180 grader rundt. Her ser man rugby fields i forgrunnen med Cape Flats i bakgrunnen. Dersom man ser nøye kan man se fjellene bakom all smogen. Cape Flats er forøvrig hvor de fleste townshipene befinner seg, og hvor jeg skal ut med Shawco. Så beliggenheten er det ingenting å si på, og jeg har aldri befunnet meg på et campus som er så fint som UCTs. (Nei pappa, ikke en gang NTNU slår dette!)

Regner med vi snart går ut å spiser igjen. Til tross for at vi har strøm frem til seks så er jeg noe skeptisk til mat som i en tredjedel av døgnet ikke får noe kulde fra kjøleskapet. Så vi satser på generatorer og gassen til resturantene i nabolaget. Skal prøve å svare på alle mailene jeg har fått mens internett var nede, men det kan hende det går en stund før dere får svar... Ting er litt ustabilt her. Men har jeg har fått kjøpt meg en flaske rødvin, og den kan heldigvis nytes i mørket:)

Det sure eple

Det aller, aller første eple man smaker gir reaksjoner som kan ligne disse – eventyrlig, herlig, eksotisk, fabelaktig, fantastisk, utsøkt og utrolig! Nyhetens verdi er stor.

I det andre eple finner du en mark. Æsj! ”Det var da ikke sånn det skulle være”. ”Dette er jo ikke godt i det hele tatt, hva tenkte jeg egentlig da jeg smakte det første eplet?”. Det tredje eple – kanskje er det en mark der, kanskje ikke. Kanskje smaker dette eple litt surt, kanskje er det mer søtt. Men gode er de stort sett, og er det ikke okei, er det bare å ta et nytt eple… Realismen slår inn. Slik er verden. Ikke bare svart og hvit.

Jeg er ved det andre, sure, markinfiserte eplet. Strømmen går hver dag mellom seks og ni, både morgen og kveld (det er ikke nok strøm til alle i byen), det finnes ikke noe system i Jammie Shuttle til og fra campus, informasjonen fra fakultetet er nesten ikke-eksiternede, internett er nede i hele byen, forelseningene mine begynner ikke før i neste uke, jeg begynner å bli utålmodig og ” den afrikanske tiden” tar alt for lang tid.

Men jeg vet jeg venner meg til det også. Mennesket er ganske fantastisk slik sett. Vi er tilpassningsdyktig og evner å tilvenne oss nye rutiner. Men akkurat nå er jeg rastløs og skulle ønske alt fungerte slik det var meningen det skulle. Men meningen er kanskje ikke at alt skal være som hjemme…

Jentekveld i Lower Main Rd.

Jentene i huset har påbegynt et morsomt, ambisiøst og noe krevende prosjekt. Vi skal drikke oss gjennom hele vinsortimentet til KwikSpar. Vi bor nå i en vinnasjon og i en region som produserer mye av Sør-Afrikas vin. Og siden vi også skal oppleve det lokale, er vi nødt til å prøve ut den lokale vinen. For å holde dere oppdatert skal vi samle alle flaskene på toppen av skapet slik at progresjonen kan dokumenteres.

Så vi satte igang. Det ble en veldig hygglig kveld. Vi satte oss oppe i andre etasje og spise sjokolade, godteri og iskrem. Ordentlig jentekveld, og veldig koselig.

(Meg bakerst, Christina foran, Julia, Sheryl og Gurli)

Bilder (som lovt)

Her er de bildene fra sist uke som ikke ville lastes opp. Virker som om hele serveren til blogger har vært ute av drift, men nå er jeg på nett igjen. Alle bildene er fra Kayelitsha, "informal settlement".

27 år.
Nelson Mandela tilbragte 27 år inne i denne lille cella på Robben Island. Inntrykkene etter besøket på Robben Island er mange, men vanskelig å formulere. Til tross for at det bare er tomme byggninger og betong nå sitter det mye historie i veggene. I tiden med aparteid ble fengslet internasjonalt kjent for sin systematsike grusomhet. Hensikten med fengslet var å isolerer og bryte ned motstand mot apartheid. Noen av frihetsforkjempernene tilbragte over et kvart århundre i fengsel for sine menninger og håp for Afrika.

Til all overraskelse klarte de innsatte på Robben Island både på et psykologisk og ikke minst et politisk sett og snu "helvete" om til et symbol på frihet. Robben Island er et symbol, ikke bare for Sør-Afrika og Afrika, men for hele verden, på noen få menneskers evne til ofre alt for frihet og demokrati.

Og hjemme i Norge stemte kun 50% av befolkningen ved sist lokalvalg. Bortskjemt? Neida...

Fra det ene til det andre

Tenkte jeg skulle legge ut litt flere bilder. Det virker som om de forige falt i smak. Må bare fortelle at de afrikanske pingvinene, som vi prøvde å få med oss hjem, hadde tidligere navnet "jackass penguin". Hehe...

Dagene går stort sett bort i programm fra skolen på dagtid, litt avslapping, før vi beveger oss ut enten for å spise eller ta noen øl. Noen av de som jobber frivillig som "hosts" for oss internasjonale studenter oppfordert oss til å gjøre det beste ut av den neste uken, siden det blir den siste uken med fri på lenge. Så vi har tenkt å gjøre akkuart det. I forriggårs var vi på den lokale baren, Cool Runnings, like borti gata. Da jeg og Ryan kom dit satt resten av gjenge allerede ved et langbord. Mandag er happy-hour hele kvelden og ølen koster 6 Rand. Der kan vi trives:) Det viste seg desseverre fort at omtrent halvparten av de som befant seg i lokalet på det tidspunktet var nordmenn. De klarer å bevege seg i flokk... Ikke at jeg sånn generelt har noe i mot mine egne landsmenn, men jeg reiste ikke til andre siden av jorden for å være sammen med dem. Klarte heldigvis å finne noen mer interessante mennesker. Pedro fra Angola og hans to venner fra Namibia. Vi pratet om fred i Angola, jobbmarked i Namibia, fotball (ja, jeg prøvde også å være med i diskusjonen), forskjellen på hvite og fargede i CT, spesielt på språkfronten, og President Bush. En fin kveld med andre ord.

Tidligere dagen fikk vi også prøvd oss på afrikansk trommekurs. Morsom, vanskelig, og herlig. Vi fikk et ordentlig tromme-show etterpå av instruktørende (bilde).

I går gikk vi litt lengre borti gata, til den litt avslappa baren "Stones". Her var det happy-hour hele kvelden og øl til 6 Rand. Hørt fet før? Virker som om alle utestedene har inngått samarbeid om hver sin ukedag. Traff en hyggelig mann som heter John, fra Mauritius, og vi diskuterete hans lands utfordringer (fattigdom i stor grad), mitt lands velferdsgoder (han var overrasket), privatisering og vanskeligheter ved å være ung politiker (ser ut som om de utfordringene er de samme overalt).

Til tross for at det tilsynelatende kan virke idyllisk her nede, sol, varme og billig øl, opplevde vi i dag de store kontrastene som Sør-Afrika har. Forskjellen mellom de rike og de ekstremt fattige er enromt, og det estimeres at man har en arbeidsledighet på opp mot 50%. Vi besøkte i dag to, av mange prosjekt, som UCT har ute i Township'ene rundt omkring. Den store sletta, Cape Flats, huser flere millioner mennesker som bor i det som kalles "informal settlements". Vi fikk høre om prosjektene vi kunne være med på, og i Khayelitsha traff vi på masse, masse barn på vei hjem fra skolen, som skulle innom biblioteket, og de var i hundre siden det var så mange som viste dem oppmerksomhet. Og jeg syns de var utrolig søt, og smeltet helt, så jeg skal mest sannsynlig hjelpe til med leksehjelp en gang i uken. Legger ved noen bilder tatt fra bussen om forholdene i Khayelitsha, som forøvring har over 1 million innbyggere, høy arbeidsledighet, høy smittefare for HIV/AIDS og turberkolose, mye rusmisbruk og kriminalitet og verdens (kanskje) søteste barn.

(NB! I dag (onsdag) har jeg prøvd tre ganger å laste opp bilder... Ingenting funker. Men jeg skal prøve igjen i morgen før jeg drar opp på campus)

Cape Point og Cape of good Hope. Øverste bilde (til tross for at det er feil vei) er av Cape Point. Det er ikke, som mange tror, det punkte på kontinetet som er sørligst, men det er rimelig fasinerende å stå på toppen, nesten bli blåst ned, og vite at på andre siden av havet er sørpolen. Neste bilde er Toby (Tyskland) og Ryan (USA) og masse små søte pingviner. Så følger et av en søt pingvin "up close", og til slutt et bilde av Cape of Good Hope. Og, nei, du kan ikke se at atlanterhavet går over i det indiske hav eller omvendt. Det er bare hav...

Afrikansk Jazz og Beachday

Kvelden ble tilbrakt ved Waterfront, den litt turistifiserte delen av CT. Vi fikk i oss litt mat, og dro på en hyggelig plass med levende musikk. Må innrømmet at jeg var noe skeptisk til plassen da vi først gikk inn... Det kunne se ut som hvilken som helst hotellbar. Men da bandet startet å spille ble jeg positivt overraskende. Et åttemansband som spilte en herlig blanding av latino og jazz, men med afrikanske trommer. Bandet hadde to trommiser som tok hver sin trommesolo, og det var helt fabelaktig. Og publikum deltok. Både med sang og dans på scenen. Julia og jeg hold oss til dansegulvet, men vi danset og svett og mer til. Rett og slett en herlig kveld.

Da vi kom hjem satte jeg, Toby x 2, Uwe og Ryan og pratet til langt på natt om det meste og ingenting. Koselig avslutning på kvelden.

Sov godt og lenge i dag. Akkurat i det jeg sto hadde hele gjengen bestemt seg for å dra på stranda. Jeg heiv meg med, og dreit i å hente mobilen min dom jeg leverte inn til reparasjon i går. Trenger den foreløpig ikke... Alle jeg kjenne er jeg stort sett sammen med uansett...

Transportsystemet her i CT er en interessant studie. Vi er blitt fortalt at busser og taxier ikke er å anbefale. Busser er et yndet sted for tyveri og taxisjåførene er ikke helt til å stole på, og dessuten dyre. Så hva gjenstår da lurer dere helt sikkert på. Jo da, en hybrid. Møt taxibussen! Taxibussen er det jeg kaller "kassebiler". Volkswagen Caravelle er et godt eksempel. Disse gamle bilene er pakket full av seter (de tar opp til 15 passasjerer), er eldgamle og har hull veggene og dører som ikke kan lukkes, og kjører på alle de mest trafikkerte veiene. Så du bare stopper en på veien. Og dette skjer vanligvis ved at co-piloten, som henger ut av vinduet roper ut destinasjonen til denne ene taxibussen, mens sjåfører tuter konstant. Ser de noen på gata som går, står eller sitter er de med en gang potensielle kunder. Så enkelt er det. Det som virker noe kaotisk, men som all annen offentlig transport er også denne organisert. Bilene kjører bare frem og tilbake på en bestemt rute, underveis hopper du av og på. Men alle bilene starter på sentralstasjonen, hvor det finnes lange køer av biler systematisk rangert etter hvor de skal kjøre. Det hindrer selvfølgelig ikke "innkasteren" i å prøve å snike i køen ved å plukke opp folk på vei til plattformen, men vi kommer oss nå dit vi skal, og det for en billig penge. Fantastisk system:) Og det koster bare ca 4 Rand for en tur (som er omtrent 4 kroner).

Kvelden ble tilbrakt hjemme. Lille-Toby lagde en herlig kyllinggryte til alle sammen, og etter middag ble vi bare sittende å snakke. Til tross for at det er lørdag blir det tidlig kveld i dag, vi skal møte opp til første dag av "orientation week" for internasjonale studenter i morgen klokken åtte! På en søndag... Grrr! Og siden vi ikke er helt fortrolig med veiene og bussen (til skolen er det gratis "shuttle" for alle studenter) er det best å være tidlig ute. Opp klokken halv sju

Så da tar jeg kvelden. Skal legge inn bilder, men foreløpig vil ikke blogger la meg gjøre det. Men det kommer!

Sliten og klar?

Ja! Etter nesten 12 timer på flyet fra London til Cape Town, med mye turbules, kjenner jeg nå at det tar på. Reisen var lang, men gikk overraskende greit, til tross for at jeg satt ved siden av en små-feit inder som måtte opp og gå hele tiden. Få deg et sete ved midtgangen istede for å plage meg midt på natta!

Ble møtt av masse hyggelig flatmates da jeg ankom i dag tidlig. Bor, så langt, sammen med tyskere, amerikanere og ei jente fra Vest-Afrika. Alle er veldig hyggelig, og i likhet med meg kjenner de ingen, så de er like avhenig av meg som jeg er av dem:)

Fire av oss dro opp til campus i dag. Det er en fantastisk flott byggning. (www.uct.ac.za). Skulle gjerne ha tatt bilder, men har fått beskjed om å være forsiktig med å vise fram dyrt digitalkamera. Skal finne ut om dette er fornuftig eller noe overbeskyttende... Vi gikk også litt rundt i sentrum, eller det vil si sentrum av bydelen. Jeg og Ryan prøvde å få ordnet opp i noen praktiske gjøremål, men det viste seg å være vanskeligere enn antatt. Så vi drar tilbake i morgen. Men fikk jo sett litt av byen. Jeg bor i Observatory, som er bydelen med alle de koselige cafeene, og de hippeste uteplassene (for studenter i alle fall), men det ligger noe på baksiden av Table Mountain og dermed litt unna det som kanskje oppfattes som sentrum. Men det plager meg ikke for det oppfattes også som sentrum av turisthappenings.

Nå skal jeg legge meg nedpå litt og ta en kort formiddagshvil. Vi skal alle ut i kveld, og til da trenger jeg å hente meg inn på søvnfronten.

Sov godt!

Pakket og klar?

Ikke helt. Men på god vei. Akkurat nå ligger det store klesbunker over hele gulvet. Noe ligger i kofferten, det er det jeg skal ha med uansett. Så har jeg flere bunker på gulvet, fra "hvor varmt/kaldt blir det egentlig?" til bunken med "disse klærne kan jo komme til å passe". Det er vanskelig å pakke når man kun kan ha med seg 20 kg. Mitt liv de neste 6 mnd kan defineres som 20 kg... pluss 8 kg i håndbaggasje:)

Da skal også jeg kaste meg ut i blogverden. Men bare så det er avklart med en gang... Dette er en blogg som er opprettet for min tur til Sør-Afrika., og ikke spesielt mer en det. Det blir hverken intellektuelle, politiske eller emosjonelle dypdykk. Det er en lett måte å holde kontakten med mange mennesker på en gang, og en lett måte å legge inn bilder, slik at dere som ikke er her kan få se litt av det jeg opplever.

Jeg drar til Cape Town den 2. februar og det meste skal være klart for avreise. Har fått visum, lånekassepenger og bolig. Billetten er bestilt og jeg fikk stor koffert av min søster i julegave. Så alt skal være klart. Mangler vaksiner, men er nesten redd for å undersøke hva jeg må ha fordi jeg frykter prisen.

Uansett, følg med videre. Jeg skal prøve å oppdatere så ofte som mulig, men kan ikke love noen ting.