Det sure eple

Det aller, aller første eple man smaker gir reaksjoner som kan ligne disse – eventyrlig, herlig, eksotisk, fabelaktig, fantastisk, utsøkt og utrolig! Nyhetens verdi er stor.

I det andre eple finner du en mark. Æsj! ”Det var da ikke sånn det skulle være”. ”Dette er jo ikke godt i det hele tatt, hva tenkte jeg egentlig da jeg smakte det første eplet?”. Det tredje eple – kanskje er det en mark der, kanskje ikke. Kanskje smaker dette eple litt surt, kanskje er det mer søtt. Men gode er de stort sett, og er det ikke okei, er det bare å ta et nytt eple… Realismen slår inn. Slik er verden. Ikke bare svart og hvit.

Jeg er ved det andre, sure, markinfiserte eplet. Strømmen går hver dag mellom seks og ni, både morgen og kveld (det er ikke nok strøm til alle i byen), det finnes ikke noe system i Jammie Shuttle til og fra campus, informasjonen fra fakultetet er nesten ikke-eksiternede, internett er nede i hele byen, forelseningene mine begynner ikke før i neste uke, jeg begynner å bli utålmodig og ” den afrikanske tiden” tar alt for lang tid.

Men jeg vet jeg venner meg til det også. Mennesket er ganske fantastisk slik sett. Vi er tilpassningsdyktig og evner å tilvenne oss nye rutiner. Men akkurat nå er jeg rastløs og skulle ønske alt fungerte slik det var meningen det skulle. Men meningen er kanskje ikke at alt skal være som hjemme…