Vinprosjekt

For to dager siden...













I dag...









Heldigvis er det ikke jeg alene som drikker vinen:)

Valgkamp

Det drives valgkamp også på andre siden av jordkloden.

Mye av ANC og Vanessa Hood sine valgløfter går på å gjøre "the community safe", sette fart på "urban renewal", samt å ta tak i boligproblemene i området i en "human manner".

Desverre sliter ANC med endel etterslep av korrupsjonsskandaler og bruker mye tid, penger og trykksak-plass på å motbevise påstandene. Men vi håper på det beste. Valgdagen er 1. mars. Kryss fingrene:)

Har funnet ut det positive med stadig strømstans. Det er en god unnskylding for å gå ut å spise hver dag:) Regner med at strømmen går om omtrent 20 minutter så jeg skal skynde meg å få oppdatert bloggen.

Kom nettopp hjem fra Campus. Jeg var oppe på universitetet i dag for å sjekke om det var noe mer informasjon om Shawco eller det faglige. Shawco er en organisajon som jobber frivillig i townshipene med ulike prosjket. Jeg hadde meldt meg opp og vært til intervju og ville sjekke om de ville ha meg. Det ville de:) Så en gang i uken drar jeg ut til Kayelistha for å hjelpe skolebarn med lekser og aktiviteter. Det tror jeg blir både morsomt og givende. Skulle også sjekke om det fantes noe mer informasjon om oppstarten av forelesninger og seminar i neste uke (siden nettet på skolen har vært ute av drift, fant jeg ut at det var best å dra opp). Det viste seg at damen som gir ut all informasjon om master studier i politikk ikke var der. Det var heller noe ny informasjon hengt opp... En bortkastet tur altså...


Vel, ikke helt bortkastet. Fikk tatt noen fine bilder av Upper Campus. Nederste bilder viser Jamison Hall og English department, med Tabel Mountain i bakgrunnen. Det andre bilde er tatt fra samme sted, bare at jeg har snudd meg 180 grader rundt. Her ser man rugby fields i forgrunnen med Cape Flats i bakgrunnen. Dersom man ser nøye kan man se fjellene bakom all smogen. Cape Flats er forøvrig hvor de fleste townshipene befinner seg, og hvor jeg skal ut med Shawco. Så beliggenheten er det ingenting å si på, og jeg har aldri befunnet meg på et campus som er så fint som UCTs. (Nei pappa, ikke en gang NTNU slår dette!)

Regner med vi snart går ut å spiser igjen. Til tross for at vi har strøm frem til seks så er jeg noe skeptisk til mat som i en tredjedel av døgnet ikke får noe kulde fra kjøleskapet. Så vi satser på generatorer og gassen til resturantene i nabolaget. Skal prøve å svare på alle mailene jeg har fått mens internett var nede, men det kan hende det går en stund før dere får svar... Ting er litt ustabilt her. Men har jeg har fått kjøpt meg en flaske rødvin, og den kan heldigvis nytes i mørket:)

Det sure eple

Det aller, aller første eple man smaker gir reaksjoner som kan ligne disse – eventyrlig, herlig, eksotisk, fabelaktig, fantastisk, utsøkt og utrolig! Nyhetens verdi er stor.

I det andre eple finner du en mark. Æsj! ”Det var da ikke sånn det skulle være”. ”Dette er jo ikke godt i det hele tatt, hva tenkte jeg egentlig da jeg smakte det første eplet?”. Det tredje eple – kanskje er det en mark der, kanskje ikke. Kanskje smaker dette eple litt surt, kanskje er det mer søtt. Men gode er de stort sett, og er det ikke okei, er det bare å ta et nytt eple… Realismen slår inn. Slik er verden. Ikke bare svart og hvit.

Jeg er ved det andre, sure, markinfiserte eplet. Strømmen går hver dag mellom seks og ni, både morgen og kveld (det er ikke nok strøm til alle i byen), det finnes ikke noe system i Jammie Shuttle til og fra campus, informasjonen fra fakultetet er nesten ikke-eksiternede, internett er nede i hele byen, forelseningene mine begynner ikke før i neste uke, jeg begynner å bli utålmodig og ” den afrikanske tiden” tar alt for lang tid.

Men jeg vet jeg venner meg til det også. Mennesket er ganske fantastisk slik sett. Vi er tilpassningsdyktig og evner å tilvenne oss nye rutiner. Men akkurat nå er jeg rastløs og skulle ønske alt fungerte slik det var meningen det skulle. Men meningen er kanskje ikke at alt skal være som hjemme…

Jentekveld i Lower Main Rd.

Jentene i huset har påbegynt et morsomt, ambisiøst og noe krevende prosjekt. Vi skal drikke oss gjennom hele vinsortimentet til KwikSpar. Vi bor nå i en vinnasjon og i en region som produserer mye av Sør-Afrikas vin. Og siden vi også skal oppleve det lokale, er vi nødt til å prøve ut den lokale vinen. For å holde dere oppdatert skal vi samle alle flaskene på toppen av skapet slik at progresjonen kan dokumenteres.

Så vi satte igang. Det ble en veldig hygglig kveld. Vi satte oss oppe i andre etasje og spise sjokolade, godteri og iskrem. Ordentlig jentekveld, og veldig koselig.

(Meg bakerst, Christina foran, Julia, Sheryl og Gurli)

Bilder (som lovt)

Her er de bildene fra sist uke som ikke ville lastes opp. Virker som om hele serveren til blogger har vært ute av drift, men nå er jeg på nett igjen. Alle bildene er fra Kayelitsha, "informal settlement".

27 år.
Nelson Mandela tilbragte 27 år inne i denne lille cella på Robben Island. Inntrykkene etter besøket på Robben Island er mange, men vanskelig å formulere. Til tross for at det bare er tomme byggninger og betong nå sitter det mye historie i veggene. I tiden med aparteid ble fengslet internasjonalt kjent for sin systematsike grusomhet. Hensikten med fengslet var å isolerer og bryte ned motstand mot apartheid. Noen av frihetsforkjempernene tilbragte over et kvart århundre i fengsel for sine menninger og håp for Afrika.

Til all overraskelse klarte de innsatte på Robben Island både på et psykologisk og ikke minst et politisk sett og snu "helvete" om til et symbol på frihet. Robben Island er et symbol, ikke bare for Sør-Afrika og Afrika, men for hele verden, på noen få menneskers evne til ofre alt for frihet og demokrati.

Og hjemme i Norge stemte kun 50% av befolkningen ved sist lokalvalg. Bortskjemt? Neida...

Fra det ene til det andre

Tenkte jeg skulle legge ut litt flere bilder. Det virker som om de forige falt i smak. Må bare fortelle at de afrikanske pingvinene, som vi prøvde å få med oss hjem, hadde tidligere navnet "jackass penguin". Hehe...

Dagene går stort sett bort i programm fra skolen på dagtid, litt avslapping, før vi beveger oss ut enten for å spise eller ta noen øl. Noen av de som jobber frivillig som "hosts" for oss internasjonale studenter oppfordert oss til å gjøre det beste ut av den neste uken, siden det blir den siste uken med fri på lenge. Så vi har tenkt å gjøre akkuart det. I forriggårs var vi på den lokale baren, Cool Runnings, like borti gata. Da jeg og Ryan kom dit satt resten av gjenge allerede ved et langbord. Mandag er happy-hour hele kvelden og ølen koster 6 Rand. Der kan vi trives:) Det viste seg desseverre fort at omtrent halvparten av de som befant seg i lokalet på det tidspunktet var nordmenn. De klarer å bevege seg i flokk... Ikke at jeg sånn generelt har noe i mot mine egne landsmenn, men jeg reiste ikke til andre siden av jorden for å være sammen med dem. Klarte heldigvis å finne noen mer interessante mennesker. Pedro fra Angola og hans to venner fra Namibia. Vi pratet om fred i Angola, jobbmarked i Namibia, fotball (ja, jeg prøvde også å være med i diskusjonen), forskjellen på hvite og fargede i CT, spesielt på språkfronten, og President Bush. En fin kveld med andre ord.

Tidligere dagen fikk vi også prøvd oss på afrikansk trommekurs. Morsom, vanskelig, og herlig. Vi fikk et ordentlig tromme-show etterpå av instruktørende (bilde).

I går gikk vi litt lengre borti gata, til den litt avslappa baren "Stones". Her var det happy-hour hele kvelden og øl til 6 Rand. Hørt fet før? Virker som om alle utestedene har inngått samarbeid om hver sin ukedag. Traff en hyggelig mann som heter John, fra Mauritius, og vi diskuterete hans lands utfordringer (fattigdom i stor grad), mitt lands velferdsgoder (han var overrasket), privatisering og vanskeligheter ved å være ung politiker (ser ut som om de utfordringene er de samme overalt).

Til tross for at det tilsynelatende kan virke idyllisk her nede, sol, varme og billig øl, opplevde vi i dag de store kontrastene som Sør-Afrika har. Forskjellen mellom de rike og de ekstremt fattige er enromt, og det estimeres at man har en arbeidsledighet på opp mot 50%. Vi besøkte i dag to, av mange prosjekt, som UCT har ute i Township'ene rundt omkring. Den store sletta, Cape Flats, huser flere millioner mennesker som bor i det som kalles "informal settlements". Vi fikk høre om prosjektene vi kunne være med på, og i Khayelitsha traff vi på masse, masse barn på vei hjem fra skolen, som skulle innom biblioteket, og de var i hundre siden det var så mange som viste dem oppmerksomhet. Og jeg syns de var utrolig søt, og smeltet helt, så jeg skal mest sannsynlig hjelpe til med leksehjelp en gang i uken. Legger ved noen bilder tatt fra bussen om forholdene i Khayelitsha, som forøvring har over 1 million innbyggere, høy arbeidsledighet, høy smittefare for HIV/AIDS og turberkolose, mye rusmisbruk og kriminalitet og verdens (kanskje) søteste barn.

(NB! I dag (onsdag) har jeg prøvd tre ganger å laste opp bilder... Ingenting funker. Men jeg skal prøve igjen i morgen før jeg drar opp på campus)

Cape Point og Cape of good Hope. Øverste bilde (til tross for at det er feil vei) er av Cape Point. Det er ikke, som mange tror, det punkte på kontinetet som er sørligst, men det er rimelig fasinerende å stå på toppen, nesten bli blåst ned, og vite at på andre siden av havet er sørpolen. Neste bilde er Toby (Tyskland) og Ryan (USA) og masse små søte pingviner. Så følger et av en søt pingvin "up close", og til slutt et bilde av Cape of Good Hope. Og, nei, du kan ikke se at atlanterhavet går over i det indiske hav eller omvendt. Det er bare hav...

Afrikansk Jazz og Beachday

Kvelden ble tilbrakt ved Waterfront, den litt turistifiserte delen av CT. Vi fikk i oss litt mat, og dro på en hyggelig plass med levende musikk. Må innrømmet at jeg var noe skeptisk til plassen da vi først gikk inn... Det kunne se ut som hvilken som helst hotellbar. Men da bandet startet å spille ble jeg positivt overraskende. Et åttemansband som spilte en herlig blanding av latino og jazz, men med afrikanske trommer. Bandet hadde to trommiser som tok hver sin trommesolo, og det var helt fabelaktig. Og publikum deltok. Både med sang og dans på scenen. Julia og jeg hold oss til dansegulvet, men vi danset og svett og mer til. Rett og slett en herlig kveld.

Da vi kom hjem satte jeg, Toby x 2, Uwe og Ryan og pratet til langt på natt om det meste og ingenting. Koselig avslutning på kvelden.

Sov godt og lenge i dag. Akkurat i det jeg sto hadde hele gjengen bestemt seg for å dra på stranda. Jeg heiv meg med, og dreit i å hente mobilen min dom jeg leverte inn til reparasjon i går. Trenger den foreløpig ikke... Alle jeg kjenne er jeg stort sett sammen med uansett...

Transportsystemet her i CT er en interessant studie. Vi er blitt fortalt at busser og taxier ikke er å anbefale. Busser er et yndet sted for tyveri og taxisjåførene er ikke helt til å stole på, og dessuten dyre. Så hva gjenstår da lurer dere helt sikkert på. Jo da, en hybrid. Møt taxibussen! Taxibussen er det jeg kaller "kassebiler". Volkswagen Caravelle er et godt eksempel. Disse gamle bilene er pakket full av seter (de tar opp til 15 passasjerer), er eldgamle og har hull veggene og dører som ikke kan lukkes, og kjører på alle de mest trafikkerte veiene. Så du bare stopper en på veien. Og dette skjer vanligvis ved at co-piloten, som henger ut av vinduet roper ut destinasjonen til denne ene taxibussen, mens sjåfører tuter konstant. Ser de noen på gata som går, står eller sitter er de med en gang potensielle kunder. Så enkelt er det. Det som virker noe kaotisk, men som all annen offentlig transport er også denne organisert. Bilene kjører bare frem og tilbake på en bestemt rute, underveis hopper du av og på. Men alle bilene starter på sentralstasjonen, hvor det finnes lange køer av biler systematisk rangert etter hvor de skal kjøre. Det hindrer selvfølgelig ikke "innkasteren" i å prøve å snike i køen ved å plukke opp folk på vei til plattformen, men vi kommer oss nå dit vi skal, og det for en billig penge. Fantastisk system:) Og det koster bare ca 4 Rand for en tur (som er omtrent 4 kroner).

Kvelden ble tilbrakt hjemme. Lille-Toby lagde en herlig kyllinggryte til alle sammen, og etter middag ble vi bare sittende å snakke. Til tross for at det er lørdag blir det tidlig kveld i dag, vi skal møte opp til første dag av "orientation week" for internasjonale studenter i morgen klokken åtte! På en søndag... Grrr! Og siden vi ikke er helt fortrolig med veiene og bussen (til skolen er det gratis "shuttle" for alle studenter) er det best å være tidlig ute. Opp klokken halv sju

Så da tar jeg kvelden. Skal legge inn bilder, men foreløpig vil ikke blogger la meg gjøre det. Men det kommer!

Sliten og klar?

Ja! Etter nesten 12 timer på flyet fra London til Cape Town, med mye turbules, kjenner jeg nå at det tar på. Reisen var lang, men gikk overraskende greit, til tross for at jeg satt ved siden av en små-feit inder som måtte opp og gå hele tiden. Få deg et sete ved midtgangen istede for å plage meg midt på natta!

Ble møtt av masse hyggelig flatmates da jeg ankom i dag tidlig. Bor, så langt, sammen med tyskere, amerikanere og ei jente fra Vest-Afrika. Alle er veldig hyggelig, og i likhet med meg kjenner de ingen, så de er like avhenig av meg som jeg er av dem:)

Fire av oss dro opp til campus i dag. Det er en fantastisk flott byggning. (www.uct.ac.za). Skulle gjerne ha tatt bilder, men har fått beskjed om å være forsiktig med å vise fram dyrt digitalkamera. Skal finne ut om dette er fornuftig eller noe overbeskyttende... Vi gikk også litt rundt i sentrum, eller det vil si sentrum av bydelen. Jeg og Ryan prøvde å få ordnet opp i noen praktiske gjøremål, men det viste seg å være vanskeligere enn antatt. Så vi drar tilbake i morgen. Men fikk jo sett litt av byen. Jeg bor i Observatory, som er bydelen med alle de koselige cafeene, og de hippeste uteplassene (for studenter i alle fall), men det ligger noe på baksiden av Table Mountain og dermed litt unna det som kanskje oppfattes som sentrum. Men det plager meg ikke for det oppfattes også som sentrum av turisthappenings.

Nå skal jeg legge meg nedpå litt og ta en kort formiddagshvil. Vi skal alle ut i kveld, og til da trenger jeg å hente meg inn på søvnfronten.

Sov godt!