Vi var på vei fra Muizenberg. En dag med sol, strand og surfing. Vi var sent ute og hoppet inn den næremeste døren vi fant. Da døren lukket seg bak oss og toget satte fart mot Cape Town oppdaget vi at dette ikke vaar den vanlige MetroPlus vognen vi var vant til.
Apratheidsystemet ble opphevet for 12 år siden. Nelson Mandela ble valgt som landets første demokratiske valgte president i 1994. Men Metro Train viser tydelig at det gamle systemet ikke er død ut. I første klasse, med god plass, komfortable seter sitter det hvite mennesker. I andre klasse, hvor det er trangt, skittent og få seter står svarte mennesker.
I alle turistbrosyrer og "safty handbooks" som jeg har mottatt i mine første uker i Cape Town er jeg avdvart om alle farene byen byr på. og det er sikkert reelle farer alt sammen, men det som slår meg når jeg sitter på toget fra Muzienberg, på tredje klasse som er farlig og skummel og skal unngås, er at alt jeg skal unngå omhandler i realiteten svarte menneskser. Township, tog, gateselgere og generelt "dodgy" mennesker ute på kvelden
På vei fra stasjonen i Obz går vi innom KwikSpar. I minibanken står to hvite kvinner å tar ut penger. Ved inngangen sitter en svart mann og ber om penger. I butikken handler hvite mennesker, hos svarte butikkbetjente. Bildet om det "nye Sør-Afrika" famler. De enorme økonomiske forkjellene apartheid førte til er ikke lette å viske ut ved noen demokratiske valg og en svart president. Men det finnes håp.
For en uke siden feiret W. De Klerk 70 årsdag. Hit kom også Nelson Mandela. Og når Nelson Mandela kan gå opp på talerstolen og forteller om sin visjoner for Sør Afrika, om sin respekt for alle innbyggere i Sør Afrika, og om hvordan man kun kan nå målet ved å stadig drømme om bedre samfunn, så tror jeg vi skal gjøre nettopp det. Drømme om bedre samfunn. Og når vi har gjort det, så bretter vi opp skjorta og går ut i verden og jobber. Jeg drar ut til Kayelitsha, hvor jeg og Yolanda skal fortsette å snakke om "kroppen vår" og om hvordan hun skal bli lege om 20 år. For det er hennes drøm.
Thursday, March 09, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
I spoke to you on the phone from the old office to Pernille in Cape Town, the 6th of january.Then I went to Mowbray the 8th to see Pernille but she didn't pick up the phone and I couldn't find a place to sleep there,but I found a place in Observatory ,and I called Pernille the next day and talked to her,but she woulden't see me ,so I went down to OBZ KWIKSPAR and bought a ball due of oranges from Yolanda and caught the first plane home.
Post a Comment