Hjem

Kommer jeg hjem som det samme mennesket som dro?

Påsken på Afrikansk vis

Tre jenter. En bil. Et stort land. Mye å oppleve. Her følger historien om de tre modige jentene Maiko, Sheryl og Siri som dro på oppdagelsesferd. For de som dere ikke gidder lese alt (fy skam seg!) her følger sammendraget: Fabelaktig!

Vi startet på lørdags ettermiddag fordi vi måtte få tak i, og sette på, et ratt i Maikos bil. Hun hadde besøk av tyver tre dager før vi skulle drar, og hele ferien sto en stund i fare. Men vi kom oss av gårde. Som kartet viser var det ikke små distanser vi skulle tilbakeligge i løpet av en uke. Den røde ruten viser hvor vi har vært, og de svarte prikkene hvor vi overnattet.

Fordi jeg ikke har mulighet til å legge inn mer enn fem bilder pr post, deler jeg opp innleggene…

Dag 2

Tidlig start på dagen – jeg sov i bilen til klokken var åtte. Da spiste jeg frokost og tok over kjøringen. Rundt klokken halv ett kjørte vi inn i Bloemfontein, en av Sør Afrikas hovedsteder. Vi dro til Waterfront hvor vi hadde en nydelig lunsj før vi gikk litt rundt i byen og så oss omkring. Vi ville ikke bruke så mye tid i byen siden det ikke var vårt endelige mål, og dro igjen etter to timer. Bilde er av meg og Maiko ved Bloemfonteins Waterfront.




Så bar det vider på veien. Vi krysset grensen til Lesotho ved Maseru, som er hovedstaden i Lesotho, kjørte igjennom byen og bevegde oss mot fjellene. På vei inn mot Malealea fikk vi se en nydelig solnedgang som farget både skyer og fjell røde. Vi krysset et fjellpass på ca 2500 moh, kalt ”the gateway to paradise” før vi var inne i den lukkede dalen Malealea. Her kjørte vi ned 7 km på grusvei/gjørmevei før vi ankom landsbyen Malealea i tussmørke. Her ble vi innlosjert i en hyggelig lite hytte, fikk i oss litt middag, og satte og ned foran ”leirbålet” med vin og varme klær. Vi kom oss i seng litt før klokken ti, av den naturlige årsaken at da slås generatoren av og det finnes ikke mer strøm. Malealea har ikke strøm, men de som driver Malealea Lodge slår på generatoren hver dag mellom fem og ti. Så vi kan se i mørket en stund:)

Dag 1

Dagen var ikke spesielt begivenhetsrik. Vi startet rundt klokken fire på ettermiddagen og satte kursen mot Lesotho. Første stopp på vår rundtur i Sør Afrika. Men vi kom oss ikke dit første dagen. Siden vi startet så sent kom vi oss bare til Beauford West, ca 450 km fra Cape Town. Turen opp viste oss mye forskjellig landskap, først med bratte fjell og fruktbare daler med fult av vingårder. Etter at vi kom oss opp fra dalene ble det meste flatt og gult. Platået er omtrent 1000 meter over havet, og etter noen timer i bilen temmelig kjedelig. I Beaufort West tok vi inn på et koselig lite guesthouse, men desverre så vi ikke så mye av den lille byen, vi dro igjen halv seks dagen etterpå.

Dag 3

Vi kom oss opp rimelig tidlig, og satte ut på dagens første oppdagelsesferd. Ut på tur med tradisjonelle Basotho hester. Det vi trodde var en rolig, og avslappet tur til en vakker foss viste seg snart å være noe helt annet. Vi var jo tross alt i en fjell-landsby. Her bar det rett opp og rett ned! Utrolig hva disse hestene fikk til.


Heldigvis kom vi oss frem og hoppet rett i elva. Ikke nok med det, men den unge gutten som gikk ned til fossen med oss hoppet også ut i elva, men klær, caps og støvler på. Og ble med på bilde. Veien tilbake gikk gjennom en fantastisk frodig dal langs et elveleie. Jeg tok meg i å undres over hvorfor ingen hadde spadd opp denne jorden til dyrket mark. Det skulle jeg få svar på senere… Det ble noe bratt på slutten, og jeg var bekymret for hestens ve og vel, men vi kom helskinnet hjem, både jeg og hesten min, Jumpy.

Etter rideturen bar det ned til maisåkrene. Jeg hadde fått guiden vår, Rambi, til å påstå at han hadde den beste og fineste maisen i hele Malealea og dette måtte jo dermed undersøkes næremere. Han var noe misfornøy i år, men mente fremdeles at hans mais var blant det beste. Det viste seg at i sommer (vår vinter) hadde det regnet noe forferdelig og dette fører til vanskeligheter med maisen. Grunnen til at ingen dyrket noe nede i dalen var at der var det vanskeligere med derenering… Siri lærte noe om jordbruk. Maisen var flott, og Rambis planter var noen av de høyeste vi kunne se på vår time ute i åkrene. Vi gikk fornøyd hjem, men tre nyplukkete maiskobler som ble fortært til middag.

Dag 4

Vi hadde en rolig start på dagen, og utpå formiddagen bestemte vi oss for å gjennomfører en såkalt village tour. Vår guide Richard, som er 17 år, tok oss med rundt i landsbyen og viste oss både det ene og det andre, spesielt steder hvor vi kunne kjøpe noe… Noe vi også gjorde…

Vi møtte på mange hyggelige, blide og åpne mennesker, som alle ville bli tatt bilde av. Denne fantastisk pene jenta hentet fram den lille babyen slik at også hun kunne bli tatt bilde av. For øvrig var det også denne jenta og hennes familie som laget et av de mange lokale ølene. Det smakte som cider, men ikke fult så søtt, og var overraskende godt til å være så grumsete. En flaggstang med gult flagg i (en trestokk med en gul plastpose i) betyr i Lesotho at ved dette hus selges det øl…

Landsbyen Malealea består av omtrent 2000 mennesker. De lever stort sett av jordbruk, men en del har også jobb i servicenærningen, nemlig Malealea Lodge. De dyrker i stor grad mais, litt soya, solsikke og hvete. Mais finnes i alt de lager av mat, og spesielt populært er pap, som kan se ut som potetmos, men er maismel kokt med vann til det stivner. Godt! De har også en del husdyr, da mest kyr, men det finnes også en del sauer, griser og geiter. Malealea har ikke innlagt vann, men i overkant av ti brønner. De har ikke elektrisitet, og bruker hester og esler til transport. De fleste barn fullfører ikke secondary school, og få forlater Malealea.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt i landsbyen også. Dagen før hadde vi møtt på en amerikaner, Andrew, som var i Malealea for å gjøre et opptak til en film han holdt på å filmet. Han er bosatt i Maseru for en kortere periode og hadde kommet til Malealea for å gjøre et opptak av et tradisjonelt Basotho-band. Det var en morsom affære med mye sang og dans, og gruppebilde av alle som var tilstede:)

Dag 5

Vi bestemte oss for at til tross for at vi kunne ha vært i Malealea i flere uker at det var på tide å dra videre skulle vi rekke å se mer av Sør Afrika. Så rundt klokken ni bar det ut på landeveien igjen. Vi tenkte, for å spare tid, at vi skulle kjøre ut av Lesotho i sør, om dette var en klok avegjørelse vet vi ikke, men veiene var ikke akkurat høyeste standard. Noe som resulterte i litt ekstrem-fiksing av vår kjære Opel... Garn kan alltids komme til nytte, og bør finnes i et hvert "emergency car kit".





Vi hadde fått anbefalt et sted som heter Hogsback, nord-øst for Port Elisabeth (PE). Vi var usikker på hva som ventet oss, men vi tok Andrewog Steves (som driver Malealea Lodge) ord for å være pålitelig. Og det var det. Etter å ha kjørt noen timer (flere timer) i det samme kjedelige gule landsakpet kom vi plutselig til et fjellpass. Mellom to fjell, over en liten haug og plutselig var vi en regnskog! Fantastik flott landskap.

Vi tok det med ro om kvelden, snakket litt med andre reisende og gikk å la oss tidlig.

Dag 6

Vi hadde tenkt å kjøre tidlig og "fort og gæli" til PE, men vi bestemte oss da vi våknet opp for å ta det med ro og se oss rundt i området. Jeg og Sheryl gikk en liten tur. En liten tur i skogen... Dermed gikk vi glipp av Addo Elephant Park og fikk ikke se noen eksotiske dyr (ikke en gang giraffer, men Jaran, jeg har bilder hvis du vil se...).

Nå skulle siste del av påsken inntas ved det indiske hav, og vi hadde planer om å slappe av på starnda. Så vi satte oss i bilen og kjørte til Jefferys Bay (J-Bay) like utenfor PE. J-Bay er en lite koselig ferieby som spesielt tiltrekker surfere. Dette er Sør Afrikas "surfers paradise". Utpå ettermiddagen møte vi Uwe og Tobi (som også bor sammen med oss). Vi satt ved stranden hele ettermiddagen og kvelden og nøt utsikten, lyden av bølgene, vin og gode samtaler.

Dag 7

Dagen ble brukt til avslapping, barnslig moro og litt forflytning. Startet dagen med å pleie plager påført av handlinger dagen før... Egg og bacon til frokost:)

Deretter dro vi ned til sentrum av denne søvige lille byen. Vi gikk langs stranden, og jeg studerte og undret meg over alle de rare, søte, pene menneskene vi gikk forbi. Vi kom over en slags lite "amusment park" - så liten som bare en lite søving strandby kan ha. En vannsklie, to trampoliner, en karusell og minigolf. Som vi bestemte oss for å spille. Hvem som vant er jeg litt usikker på, vi var litt uenige om hvordan regler vi spilte med...

På ettermiddagen bestemte vi oss for å dra til Wilderness, som er en liten by, også denne, ved kysten til det indiske hav. Vi fant ut at det var best å begynne og beveges oss hjemover, vi skulle tross alt tilbakelegge over 650 km før vi var tilbake i Cape Town.

Dag 8 - siste dag

Siste dag av årets påskeferie. Vi kjørte fra Wilderness utpå dagen. Formiddagen ble tilbragt på stranden, jeg pratet med mange hyggelige mennesker, både lokale fiskere, surfere og småbarn på badefeire. Menneskene vi har møtt på turen har hatt et gjennomgående trekk. De er åpne, gjestfrie og imøtekommende. De ser ut til å like å prate med fremmende. Og er interessert i hvorfor jeg kom til Sør Afrika og hva jeg syns om landet deres.

Vi dro til Outshoorn, litt opp fra kysten og spiste lunsj og dro på grottevandring. Spennede og svært trangt. Ingen plass å dra dersom du har klaustrofobi:) Etter utflukten inn i fjellene bestemet vi oss for å kjøre hjem. Vi hadde egentlig tenkt å overnatte i Outshoorn, men fant ut at vi like gjerne kunne kjøre rett hjem og spare litt penger, og samtidig ha litt etterlengtet stille tid i huset (med klesvasking) før alle andre kommer hjem. Og det var deilig. Jeg kom hjem og tok min første varme dusj på åtte dager, og sov i min egen gode seng, på et rom helt alene. Det var på tide. Til tross for at ferien har vært fantastisk, spesielt Malealea, er det greit å komme hjem og ikke ha dårlig samvittighet når man ikke gjør noen ting:)


Håper alle hjemme hadde en fin, fin påske. Send meg gjerne bilder på mail!

Eventyr i eventyret

I morgen kjører jeg, Maiko og Sheryl ut av byen, inn i landet og opp i høyden. Første mål er "the kingdom of heaven" - Lesotho. Som, for de av dere som like useless facts, er det landet som har det høyeste laveste punktet blandt alle verdens land. Så vi pakker shorts og t-skjorter, samt ullgenser og fleecejakke. Vi er forberedt på alt:)

Fra Lesotho drar vi ned til kysten, Port Elisabeth, hvor vi møter Uwe og Toby. Sammen med dem skal vi se på elefanter, løver, nesehorn og andre interessante og eksotiske dyr (for oss i alle fall). Hjemreisen tar vi langs "Garden Route", hvor vi har tenkt å slappe av og kose oss før vi kommer tilbake og eksamensrushet tar seg opp. Første eksamen er 11. mai så det er ikke lenge igjen.

Håper alle hjemme har en fortreffelig påskeferie. Jeg skal skrive utfyllende rapport når jeg kommer hjem, med bilder og det hele:)

Byen min

Bilde tatt fra Table Moutain. Cape Town og dalstrøka innafor...












Sol nedgang fra Camps Bay. På andre siden er sørpolen...

Obz

Rolig, rolig lørdag. Har nesten ikke gjort noe av betydning i dag... og det er deilig:) Var ute en tur med Christina og Sheryl tidligere og fikk tatt noen bilder av Obz. Så nå kan dere få se hvordan nabolaget mitt ser ut:)

Handlegata i Obz, hvor det finnes hele to musikkforretninger, to frisører, to matbutikker og en klesbutikk, pluss en hel del resturanter og barer... Og tilfeldigvis, akkurat samme gate som vi bor i!

Føler at jeg måtte ta med dette bilde også. Det er mur som omkranser en kirkegård rett utenfor sykehuset... og tillfeldingvis rett ved busstoppet på vei på skolen.

Skolen tar det meste av tiden min nå. Det er mye å gjøre, og blir bare mer... Men jeg føler at jeg har nytte av fagene og at masteroppgaven sakte, men sikkert blir til oppe i hodet mitt. Jeg har endret litt fokus i forhold til hva jeg skal skrive om, og håper og tror at det skal være engasjerende nok til at jeg fullførter på normert tid... vi for se.

Til slutt, Gratulere til Eivind og Linda, velkommen Elias!

Og, for de av dere som kjenner Daraka - han gjorde et bra og morsomt radiointervju på onsdagen. Det kan leses om på Darakas blogg, eller på eriks blogg (hvor det også er et fantastisk bra bilde av Daraka).

Og John, angående ditt innlegg på illusjohn - I'm speechless...